Nynorskordboka
stilk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stilk | stilken | stilkar | stilkane |
| stilker | stilkene | ||
Opphav
norrønt stilkrTyding og bruk
- plantedel som festar ein blomster eller ei frukt til stengelen eller greina;
- smal del, skaft på noko
Døme
- sitje med auga, øyra på stilker – stire, lytte intenst
- attarste del av ein kjøl (1, 1)