Nynorskordboka
stigbøyel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stigbøyel | stigbøyelen | stigbøylar | stigbøylane |
Opphav
etter tysk SteigbügelTyding og bruk
- metallbøyel på ridesal til å setje foten i for ryttaren
- inste bein av dei tre små beina i mellomøyret;jamfør hamar (1, 5) og ambolt (2)