Nynorskordboka
steil
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| steil | steilt | steile | steile |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| steilare | steilast | steilaste |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- som held urokkeleg fast på eiga meining eller eigen handlemåte;
Døme
- ei steil haldning
- brukt som adverb:
- partane stod steilt mot kvarandre