Nynorskordboka
stanse 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei stanse | stansa | stanser | stansene |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
verktøy til å forme eller presse ut ting av flate emne, særleg av metallplater;