Nynorskordboka
stakitt
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit stakitt | stakittet | stakitt | stakitta |
Opphav
gjennom lågtysk, frå italiensk av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1Tyding og bruk
gjerde av loddrette lekter som er festa til to parallelle og vassrette spikarslag
Døme
- kvitmåla stakitt