Nynorskordboka
stakitt
substantiv intetkjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein stakitt | stakitten | stakittar | stakittane |
| inkjekjønn | eit stakitt | stakittet | stakitt | stakitta |
Opphav
gjennom lågtysk, frå italiensk, av stecca ‘liten stokk’; same opphav som stake (1Tyding og bruk
lågt gjerde (2, 1) om ein hage eller liknande;
gjerde av loddrette lekter som er festa til vassrette bredder
Døme
- kvitmåla stakitt