Nynorskordboka
sta
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sta | sta | sta | sta |
| stae | stae | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| staare | staast | staaste |
Opphav
norrønt staðr; samanheng med stå (3Tyding og bruk
- om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;som ikkje vil rikke seg av flekken
Døme
- den sta hesten ville ikkje dra lasset;
- det staaste muleselet i stallen
- om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
Døme
- ho er sta og held på sitt;
- vere sta på noko
Faste uttrykk
- sta som eit eselsærs sta
- far er sta som eit esel