Nynorskordboka
sprø
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sprø | sprøtt | sprø | sprø |
| sprøe | sprøe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sprøare | sprøast | sprøaste |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- som lett kan smuldre eller sprekke
Døme
- sprø kavringar;
- sprøtt bacon
- sped, svak
Døme
- ein sprø, fin lyd
- frå vitet;galen
Døme
- er du heilt sprø?
- dette er kanskje litt sprøtt?