Nynorskordboka
sprek
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sprek | sprekt | spreke | spreke |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sprekare | sprekast | sprekaste |
Opphav
norrønt sprækr ‘livlig’; samanheng med sprake (2Tyding og bruk
- spretten, sterk, spenstig
Døme
- han var sprek da han var ung;
- ho er sprek for alderen
- brukt som adverb:
- det var sprekt gjort
- frisk
Døme
- eg var sjuk, men er sprek igjen no
- kraftig og rask
Døme
- ein sprek sportsbil