Nynorskordboka
spinke
spinka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spinkaå spinke | spinkar | spinka | har spinka | spink!spinka!spinke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spinka + substantiv | spinka + substantiv | den/det spinka + substantiv | spinka + substantiv | spinkande |
Tyding og bruk
ikkje bruke for mykje;
Døme
- dei måtte spinke og spare for å få råd til ny bil