Nynorskordboka
spikk 2
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit spikk | spikket | spikk | spikka |
Opphav
truleg same opphav som spikk (1Tyding og bruk
lurt påfunn som skal narre eller overraske nokon;
Døme
- gjere nokon eit spikk