Nynorskordboka
spegle
spegla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speglaå spegle | speglar | spegla | har spegla | spegl!spegla!spegle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spegla + substantiv | spegla + substantiv | den/det spegla + substantiv | spegla + substantiv | speglande |
Tyding og bruk
gje eller gje att eit bilete av
Døme
- sjøen spegla åsane ikring
Faste uttrykk
- spegle avgje inntrykk av;
jamfør avspegle- resultatet speglar av salet
- spegle seg
- sjå seg i spegelen
- han står og speglar seg
- syne seg i ei spegelflate (2)
- landskapet spegla seg i vatnet