Nynorskordboka
blå 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| blå | blått | blå | blå |
| blåe | blåe | ||
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| blåare | blåast | blåaste |
Opphav
norrønt blár ‘blå, mørk, svart’Tyding og bruk
- som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
- blå himmel;
- blå jakke;
- blå bil;
- blå auge;
- fryse så ein er blå i andletet;
- slå seg både gul og blå
Døme
- ei blå regjering;
- vere politisk blå
- forsterkande: rein (3, 6), skir;berre
Døme
- dei sprang på blåe livet
Faste uttrykk
- bli blå forvere viss på ikkje blir noko av;
ikkje lukkast i - blå reseptresept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
- blå tone
- blått blodbrukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
- ha blått blod i årene;
- ei kvinne av blått blod
- brenne eit blått lys fornærme seg slutten for
- det brenn eit blått lys for skyssbåten
- i det blåi det uvisse
- ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
- ombyggingsplanane er skotne ut i det blå