Nynorskordboka
smi, smide
smida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smi | smir | smidde | har smidd | smi! |
| har smidt | ||||
| å smidaå smide | smider | har smidd | smid! | |
| har smidt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| smidd + substantiv | smidd + substantiv | den/det smidde + substantiv | smidde + substantiv | smidande |
| smidt + substantiv | ||||
| smidd + substantiv | ||||
| smidt + substantiv | ||||
Opphav
norrønt smíða; av smedTyding og bruk
- arbeide med og lage til ting av metall, særleg jern, med hamring i oppheta tilstand;arbeide som smed
Døme
- smi hestesko
- dikte opp, tenkje ut
Døme
- smi ei lygn
Faste uttrykk
- smi medan jernet er varmtnytte eit lagleg høve når det byr seg