Artikkelside

Nynorskordboka

blunk

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein blunkblunkenblunkarblunkane
inkjekjønneit blunkblunketblunkblunka

Tyding og bruk

  1. det å blunke (1) ein einskild gong;
  2. Døme
    • i neste blunken var redsla borte;
    • på ein blunk hadde han planen klar