Nynorskordboka
blunk
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein blunk | blunken | blunkar | blunkane |
| inkjekjønn | eit blunk | blunket | blunk | blunka |
Tyding og bruk
- det å blunke (1) ein einskild gong;
Døme
- i neste blunken var redsla borte;
- på ein blunk hadde han planen klar