Nynorskordboka
slipe
slipa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slipaå slipe | sliparsliper | slipte | har slipt | slip! |
| slipar | slipa | har slipa | slip!slipa!slipe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slipt + substantiv | slipt + substantiv | den/det slipte + substantiv | slipte + substantiv | slipande |
| slipa + substantiv | slipa + substantiv | den/det slipa + substantiv | slipa + substantiv | |
Opphav
truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’Tyding og bruk
- kvesse reiskap med egg (1, 1))
Døme
- ho sliper ljåen med brynet;
- saksa treng å bli slipt snart
- glatte;pusse
Døme
- slipe diamantar;
- vi må slipe sparkelen
- brukt som adjektiv:
- golvet er slipt betong
- male trevyrke til tremasse
- i overført tyding: finpusse (2)
Døme
- ho bør slipe songrøysta si litt
Faste uttrykk
- slipe av/bort
- pusse vekk
- serienummeret på sykkelen var slipt bort
- fjerne (noko som er uynskt)
- dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
- slipe knivanegjere seg klar til kamp
- partia sliper knivane før valkampen