Nynorskordboka
slemme 1
slemma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å slemmaå slemme | slemmar | slemma | har slemma | slem!slemma!slemme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
slemma + substantiv | slemma + substantiv | den/det slemma + substantiv | slemma + substantiv | slemmande |
Opphav
tysk schlämmen eigenleg ‘reinse for slam’Tyding og bruk
- skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande med å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først