Nynorskordboka
slem 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| slem | slemt | slemme | slemme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| slemmare | slemmast | slemmaste |
Opphav
gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’Tyding og bruk
- som (medvite) valdar skade eller smerte;
Døme
- ho var ofte slem mot veslebroren
Døme
- slemme ungar
- vanskeleg, lei
Døme
- ei slem knipe
- dårleg
Døme
- ein slem vane