Nynorskordboka
skåre 4, score 2
skåra, scora
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å scoraå score | scorar | scora | har scora | scor!scora!score! |
| å skåraå skåre | skårar | skåra | har skåra | skår!skåra!skåre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| scora + substantiv | scora + substantiv | den/det scora + substantiv | scora + substantiv | scorande |
| skåra + substantiv | skåra + substantiv | den/det skåra + substantiv | skåra + substantiv | skårande |
Opphav
frå engelsk, opphavleg ‘skjere hakk’Tyding og bruk
- i ballspel: lage mål (1, 11)
Døme
- skåre to mål i første omgang
- vinne poeng
Døme
- Noreg skåra flest poeng i landskampen
- i overført tyding: få støtte eller sympati for ei utsegn eller liknande
Døme
- skåre mange gode poeng i ein debatt;
- det var eit billig poeng
- prestere i ein test;få poeng på ei prøve
Døme
- skåre høgt på prøva