Artikkelside

Nynorskordboka

skyld 3

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
skyld	skyldt	skylde	skylde

Opphav

norrønt skyldr, opphavleg ‘som ein skyldar å forsyte’; av skuld

Tyding og bruk

som høyrer til same ætta, som er i slekt;
jamfør nærskyld
Døme
- ho er skyld brudgomen;
- dei er skylde;
- han er skyld med henne
som det er ein samanheng mellom
Døme
- 'våt' og 'væte' er skylde ord