Nynorskordboka
skuve, skyve
skuva, skyva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skuvaå skuve | skuvar | skuva | har skuva | skuv!skuva!skuve! |
å skyvaå skyve | skyv | skauv | har skove | skyv! |
skyver | skyvde | har skyvd | ||
har skyvt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skuva + substantiv | skuva + substantiv | den/det skuva + substantiv | skuva + substantiv | skuvande |
skoven + substantiv | skove + substantiv | den/det skovne + substantiv | skovne + substantiv | skyvande |
skyvd + substantiv | skyvd + substantiv | den/det skyvde + substantiv | skyvde + substantiv | |
skyvt + substantiv |
Opphav
norrønt skúfa og skýfaTyding og bruk
Faste uttrykk
- skuve til sidesòg: setje, trengje (nokon) til sides