Nynorskordboka
skumme
skumma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skummaå skumme | skummar | skumma | har skumma | skum!skumma!skumme! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skumma + substantiv | skumma + substantiv | den/det skumma + substantiv | skumma + substantiv | skummande |
Opphav
av skum (1Tyding og bruk
Faste uttrykk
- skumme fløytenta det beste;
ha føremoner av noko som andre har gjort - skumme inntene grovt
- dei skummar inn fortenesta
- skumme mjølkta fløyten av mjølk;
jamfør skummamjølk