Nynorskordboka
skru 2, skrue 2
skrua
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skru | skrur | skrudde | har skrudd | skru! |
har skrutt | ||||
å skruaå skrue | skruerskrur | har skrudd | ||
har skrutt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skrudd + substantiv | skrudd + substantiv | den/det skrudde + substantiv | skrudde + substantiv | skruande |
skrutt + substantiv | ||||
skrudd + substantiv | ||||
skrutt + substantiv |
Opphav
av skrue (1Tyding og bruk
- dreie, snu ein skrue (1, 1)
Døme
- skru av ei hengsle;
- skru av, på radioen;
- skru i ein skrue;
- skru ned, opp ei lampe
- setje i roterande rørsle
- skru ballen i mål
Faste uttrykk
- skru samansetje saman med skruar