Nynorskordboka
skjøneleg, skjønleg, skjønneleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skjøneleg | skjøneleg | skjønelege | skjønelege |
| skjønleg | skjønleg | skjønlege | skjønlege |
| skjønneleg | skjønneleg | skjønnelege | skjønnelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| skjønelegare | skjønelegast | skjønelegaste |
| skjønlegare | skjønlegast | skjønlegaste |
| skjønnelegare | skjønnelegast | skjønnelegaste |
Tyding og bruk
som ein kan skjøne, forstå;
klar, tydeleg
Døme
- skrive eit greitt og skjøneleg mål