Nynorskordboka
skjene 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjene | skjena | skjener | skjenene |
Opphav
frå lågtysk; tyskTyding og bruk
- lang, profilert stålbjelke, særleg brukt i berekonstruksjonar og til køyrebaner for tog og trikk
- fast maskindel som tener til styring for rørlege delar
- langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
Faste uttrykk
- gå på skjenergå som det skal;
fungere- det er hektisk, men har gått på skjener så langt