Nynorskordboka
skjelve
skjelva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skjelvaå skjelve | skjelv | skalv | har skolve | skjelv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skolven + substantiv | skolve + substantiv | den/det skolvne + substantiv | skolvne + substantiv | skjelvande |
Opphav
norrønt skjalfaTyding og bruk
- om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
Døme
- fryse så ein skjelv;
- hendene skalv;
- hunden skalv av skrekk
- brukt som adjektiv:
- den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
- han la eit teppe om den skjelvande kroppen
- rykkje fort att og fram, opp og ned;dirre, riste, skake (1)
Døme
- bakken skjelv under oss;
- lauvet skalv i vinden
Faste uttrykk
- skjelve i buksenevere redd
- mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
- skjelve i kneavere redd
- skjelve som eit ospelauvskjelve kraftig
- han var i sjokk og skalv som eit ospelauv