Nynorskordboka
skip 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit skip | skipet | skip | skipa |
Opphav
norrønt skip, truleg opphavleg ‘uthola trestamme’Tyding og bruk
- større fartøy til sjøs
Døme
- alle skipa på hamna;
- vere om bord i eit skip;
- han arbeidde på eit skip i langfart
- som etterledd i ord som
- dampskip
- hangarskip
- krigsskip
- passasjerskip
- seglskip
Faste uttrykk
- brenne skipa sinegjere det umogeleg å snu eller slå retrett
- søkkande skipnoko som held på å mislukkast;
jamfør rottene forlèt det søkkande skipet- laget er eit søkkande skip;
- ho overtok det søkkande skipet av ei bedrift
- ørkenens skip