Nynorskordboka
ski
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ski | skia | ski | skia |
| skier | skiene | ||
Opphav
norrønt skíð nTyding og bruk
- kvar av to lange, smale stykke av tre, glassfiber eller liknande til å feste på kvar fot for å gå eller gli på snø
Døme
- gå på ski
- som etterledd i ord som
- glasfiberski
- hoppski
- langrennsski
- slalåmski
- turski
- (brei) mei til å setje under kjelke, fly eller liknande
Døme
- flyet hadde ski under så det kunne lande på snøen