Nynorskordboka
skeie 1
skeia
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skeiaå skeie | skeiar | skeia | har skeia | skei!skeia!skeie! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skeia + substantiv | skeia + substantiv | den/det skeia + substantiv | skeia + substantiv | skeiande |
Opphav
samanheng med norrønt skeika ‘slingre’; jamfør dansk skejeFaste uttrykk
- skeie ut
- oppføre seg laussleppt
- vi skeier ut med god mat
- ta feil retning
- bilen skeia ut