Nynorskordboka
sint
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sint | sint | sinte | sinte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| sintare | sintast | sintaste |
Opphav
av sinn (1Tyding og bruk
som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
- vere sint for noko;
- vere sint på nokon;
- ho var så sint at ho skalv