Artikkelside

Nynorskordboka

sfære

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sfæresfærensfærarsfærane

Uttale

svæˋre

Opphav

av gresk sphaira ‘klote, kule’

Tyding og bruk

  1. i eldre astronomi: gjennomsynleg kule som ein trudde alle himmellekamane var festa til i banene sine rundt jorda;
    jamfør sfæremusikk
  2. felt, krins, område, nivå
    Døme
    • den private sfæren;
    • vende merksemda mot høgare sfærar