Nynorskordboka
seng
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei seng | senga | senger | sengene |
Opphav
norrønt sæ(i)ngTyding og bruk
- møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
Døme
- barneseng;
- dobbelseng;
- himmelseng;
- køyeseng;
- dele seng;
- leggje seg på senga;
- hotellet har 100 senger – plass til 100 overnattingsgjester;
- vere i seng – ha lagt seg;
- gå i seng, til sengs – leggje seg;
- vere oppe av senga – vere på føtene;
- dele bord og seng – sjå bord (2, 1)
- over- eller underbreisle
Faste uttrykk
- gå til sengs medliggje, ha samleie med (nokon)
- halde sengavere sjuk og sengeliggjande
- ta einkvan på sengavitje nokon før vedkomande har stått opp; overrumple