Nynorskordboka
sakne
sakna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å saknaå sakne | saknar | sakna | har sakna | sakn!sakna!sakne! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sakna + substantiv | sakna + substantiv | den/det sakna + substantiv | sakna + substantiv | saknande |
Opphav
norrønt sakna; samanheng med sake (3Tyding og bruk
- vere utan;mangle
Døme
- ikkje sakne nokon ting;
- eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet;
- dei sakna opplysningar
- oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
Døme
- sakne lommeboka si;
- to ungdomar er sakna i fjellet
- brukt som substantiv:
- dei sakna er funne
- kjenne ein (sår) lengt etter noko eller nokon
Døme
- sakne vener;
- vere sårt sakna