Nynorskordboka
ryke
ryka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rykaå ryke | ryk | rauk | har roke | ryk! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
roken + substantiv | roke + substantiv | den/det rokne + substantiv | rokne + substantiv | rykande |
Opphav
norrønt rjúkaTyding og bruk
- sende ut røyk
Døme
- det ryk frå pipa;
- rykande ruinar;
- omnen ryk
- rykande fersk – heilt fersk
Døme
- hesten er så varm at det ryk av han
- slitne, breste, gå i stykke
Døme
- tauet, koppen rauk (sund);
- venskapen vil ryke;
- der rauk den sjansen – gjekk tapt
Faste uttrykk
- ryke oppblåse opp (til storm)
- ryke uklarbli uvener