Nynorskordboka
rope
ropa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ropaå rope | roparroper | ropte | har ropt | rop! |
| ropar | ropa | har ropa | rop!ropa!rope! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ropt + substantiv | ropt + substantiv | den/det ropte + substantiv | ropte + substantiv | ropande |
| ropa + substantiv | ropa + substantiv | den/det ropa + substantiv | ropa + substantiv | |
Opphav
truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’Tyding og bruk
bruke sterk røyst, skrike, kalle;
varsle med visse ord
Døme
- rope om hjelp;
- rope hurra;
- rope på nokon;
- rope opp (namn, nummer på ei liste);
- rope noko ut;
- som ein roper i skogen, får ein svar – sjå skog (1)