Artikkelside

Nynorskordboka

rettferdiggjere

rettferdiggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å rettferdiggjeraå rettferdiggjererettferdiggjerrettferdiggjordehar rettferdiggjortrettferdiggjer!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
rettferdiggjord + substantivrettferdiggjort + substantivden/det rettferdiggjorde + substantivrettferdiggjorde + substantivrettferdiggjerande

Tyding og bruk

  1. frita for skuld;
    prove at ein er uskuldig
    Døme
    • rettferdiggjere seg
  2. føre fram gode grunnar for;
    forsvare, orsake
    Døme
    • rettferdiggjere ein handlemåte
  3. i religiøst mål: gje syndeforlating og del i evig liv
    Døme
    • bli rettferdiggjord ved tru