Nynorskordboka
retning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei retning | retninga | retningar | retningane |
Opphav
av rette (2Tyding og bruk
- linje noko beveger seg langs;
Døme
- i nordleg retning;
- retning høgre
- som etterledd i ord som
- kompassretning
- lengderetning
- vindretning
- gang i ei utvikling;
Døme
- halde retninga;
- samtala tok ei ny retning
Døme
- ei filosofisk retning
- som etterledd i ord som
- moteretning
- trusretning
- åndsretning
Faste uttrykk
- i alle retningartil alle kantar
- vidt utsyn i alle retningar
- i retning avbortimot
- føre landet i retning av demokrati
- noko i den retninganoko liknande
- han sa noko i den retninga