Nynorskordboka
reke 3
reka
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekaå reke | rek | rak | har reke | rek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reken + substantiv | reke + substantiv | den/det rekne + substantiv | rekne + substantiv | rekande |
Opphav
norrønt rekaTyding og bruk
- drive (3, 2) på vatnet eller sjøen;flyte av stad
Døme
- båten rak med straumen;
- vrakrestane har reke i land
- gå og slenge;
Døme
- dei rek husimellom
- liggje og slenge;liggje unytta
Faste uttrykk
- kome rekande på ei fjøldukke opp utan kjent opphav eller bakgrunn
- ideen kom rekande på ei fjøl
- reke avdrive utover med straumen
- båten rak av for dei