Nynorskordboka
reinske
reinska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reinskaå reinske | reinskar | reinska | har reinska | reinsk!reinska!reinske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reinska + substantiv | reinska + substantiv | den/det reinska + substantiv | reinska + substantiv | reinskande |
Opphav
av reinseTyding og bruk
Faste uttrykk
- reinske opprydde opp
- reinske opp på havbotnen;
- dei reinska opp i partiet
- reinske utfjerne
- reinske ut uynskte element