Nynorskordboka
regulere
regulera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å reguleraå regulere | regulerer | regulerte | har regulert | reguler! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
regulert + substantiv | regulert + substantiv | den/det regulerte + substantiv | regulerte + substantiv | regulerande |
Opphav
frå latin av regula ‘regel’Tyding og bruk
ordne, leie, dirigere (etter ein viss plan)
Døme
- regulere trafikken, prisane, produksjonen, eit vassdrag