Nynorskordboka
påpeike
påpeika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påpeikaå påpeike | påpeikarpåpeiker | påpeikte | har påpeikt | påpeik! |
| påpeikar | påpeika | har påpeika | påpeik!påpeika!påpeike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| påpeikt + substantiv | påpeikt + substantiv | den/det påpeikte + substantiv | påpeikte + substantiv | påpeikande |
| påpeika + substantiv | påpeika + substantiv | den/det påpeika + substantiv | påpeika + substantiv | |
Tyding og bruk
gjere merksam på;
minne om, poengtere, vise til
Faste uttrykk
- påpeikande pronomeneldre nemning for determinativ (1