Nynorskordboka
påfallande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| påfallande | påfallande | påfallande | påfallande |
Opphav
gjennom dansk; frå tysk auffallendTyding og bruk
påtakeleg, uvanleg, merkeleg
Døme
- likskapen er påfallande;
- påfallande åtferd
- brukt som adverb:
- oppføre seg påfallande