Nynorskordboka
prestisje
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein prestisje | prestisjen | prestisjar | prestisjane |
Opphav
gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘blendverk, jugl’Tyding og bruk
sterk stilling i folks omdøme;
posisjon, status
Døme
- tape prestisje;
- eit yrke med høg prestisje;
- det er gått prestisje i saka