Nynorskordboka
prege
prega
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pregaå prege | pregar | prega | har prega | preg!prega!prege! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prega + substantiv | prega + substantiv | den/det prega + substantiv | prega + substantiv | pregande |
Opphav
frå tysk; samanheng med brekke (2Tyding og bruk
Døme
- prege miljøet sitt;
- andletet var prega av slit
Døme
- prege mynt