Nynorskordboka
overrekkje, overrekke
overrekkja, overrekka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overrekkaå overrekke | overrekker | overrekte | har overrekt | overrekk! |
| å overrekkjaå overrekkje | overrekkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overrekt + substantiv | overrekt + substantiv | den/det overrekte + substantiv | overrekte + substantiv | overrekkande |
| overrekkjande | ||||
Tyding og bruk
bere, rette fram, kome med eller gje på ein formell eller høgtideleg måte
Døme
- styraren overrekte blomster til jubilanten