Nynorskordboka
overdra, overdrage
overdraga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overdra | overdrar | overdrog | har overdradd | overdra! |
| har overdratt | ||||
| overdreg | har overdrege | |||
| å overdragaå overdrage | overdrag! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overdradd + substantiv | overdradd + substantiv | den/det overdradde + substantiv | overdradde + substantiv | overdragande |
| overdratt + substantiv | overdratt + substantiv | den/det overdratte + substantiv | overdratte + substantiv | |
| overdregen + substantiv | overdrege + substantiv | den/det overdregne + substantiv | overdregne + substantiv | |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
føre over til ein annan;
avhende, gje frå seg, selje, skøyte
Døme
- overdra eigedomane sine til eit lutlag