Nynorskordboka
beskjed
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein beskjed | beskjeden | beskjedar | beskjedane |
| hokjønn | ei beskjed | beskjeda | beskjeder | beskjedene |
Uttale
beskjeˊOpphav
gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- gje, seie beskjed
- gje opplysning;
informere - seie (nokon) si ærlege meining