Nynorskordboka
opphøgje
opphøgja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opphøgjaå opphøgje | opphøgjer | opphøgde | har opphøgd | opphøg! |
| har opphøgt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| opphøgd + substantiv | opphøgd + substantiv | den/det opphøgde + substantiv | opphøgde + substantiv | opphøgjande |
| opphøgt + substantiv | ||||
Opphav
av høgjeTyding og bruk
gjere høgare;
løfte fram
Døme
- opphøgje praksisen til lov;
- opphøgje seg sjølv til domar
Faste uttrykk
- opphøgje eit talmultiplisere eit tal med seg sjølv