Nynorskordboka
oppførsel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein oppførsel | oppførselen | oppførslar | oppførslane |
Tyding og bruk
måte å oppføre seg på;
Døme
- god oppførsel;
- dei synte dugløyse og dårleg oppførsel