Nynorskordboka
oppbrett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein oppbrett | oppbretten | oppbrettar | oppbrettane |
Opphav
jamfør brett (1Tyding og bruk
noko som er bretta oppover, til dømes på klesplagg
Døme
- ha oppbrett på buksene