Nynorskordboka
openberre
openberra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å openberraå openberre | openberrar | openberra | har openberra | openberr!openberra!openberre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| openberra + substantiv | openberra + substantiv | den/det openberra + substantiv | openberra + substantiv | openberrande |
Opphav
norrønt opinbera; av lågtysk openbarenTyding og bruk
- gjere kjent eller synleg;kome fram med;syne fram
Døme
- openberre ein løyndom
- gjere kjent på overnaturleg vis
Døme
- det som er openberra i evangelia
Faste uttrykk
- openberre seg
- kome til syne
- ei hytte openberrar seg i skogen
- om guddomleg eller overnaturleg skapning: vise seg i ein synleg skapnad
- Jesus openberra seg for disiplane